k. iW
i\
W 1
J
jf
lIV TT
Sommeren 1961
J
jf - NYTT
Organ for
NORSK JAZZFORBUND
barbaragardner:
The bright night world of Ray Charles
(utdrag)
Ray Charles er det man vil kalle en vakker mann. Kortklippet hår og framstående ansiktstrekk. Men dette har han ingen kjennskap til bort sett fra hva folk har fortalt ham. Og seiv om de forteller ham det, har han bare en svak anelse om hvordan en vakker mann ser ut — Ray Charles har vært blind fra han var seks å r gammel.
Denne mannen har allikevel nådd en forbausende kommersiell og kunst nerisk suksess.Han er rhythm&blues favoritt, samtidig som han er gjen stand for den dypeste respekt fra j azzmusikere, sangere og ellers andre i musikkbransjen.
«Han puster liv i hver note han skriver,» har Quincy Jones uttalt om Ray Charles. «Dertil er han en ypper lig tekniker. Det var Ray som først viste meg hvordan å uttrykke visse seksjoner i det skrevne. Han har et fantastisk gehør.»
Andre uttrykker sine følelser om Ray meget enklere: De sier han er inkarnasjonen av begrepet «soul».
«Jeg forsøker å legge hele min sjel i det jeg spiller eller synger,» sier Ray Charles. «Hvis jeg i øyeblikket ikke føler for det jeg vil lage, lar jeg heller være å forsøke på noe. Tror jeg ikke på det seiv, får jeg heller ingen andre til å tro på det.»
Det er mange som tror at Ray Char les er blitt det han er, ikke på tross a v at han er blind, men på grunn a v det. Ray Charles har ingen mu-
ligheter til å bli avledet av livets stats og flitter som formørker syns evnen hos oss andre — eller av gull kalven vi jager hele livet, bare for å finne ut at den er forgyllet. Mens så mange andre overgir seg seiv til ky nisme og tungt forkynner at de har sett for mye av livet til å tro på dets løfter, fikk Ray aldri slike løfter. Dessuten — når en er blind, ser en ingen misfornøyde ansikter, ingen hånsk stirren eller spottende blikk, intet av verdens plagsomme falsk heten
Noen ganger blir resultatet en ekte uttrykksfrihet. Dette er tilfellet med Ray Charles.
*
Ray ble blind i 1938.Han vet ennå ikke hva som gjorde ham blind. Det var en beskjeden barnesykdom, i lik het med meslinger eller vannkopper. Men lille Ray var så uheldig å bo i Greenfield på Florida. Legeundersø kelser for negre i Sørstatene var da (og er ofte ennå) rene ønskedrøm mer. Bare ett å r tidligere døde Bessie Smith fordi hun, etter en bilulykke, ikke ble tatt til behandling på et hos pital for hvite. Innen en kom fram til et hospital som tillot negre, døde hun av blodtapet.
Liknende var det med Ray. Hans «dagligdagse» barnesykdom, hva det nå enn var, lagde komplikasjoner. Av mangel på skikkelig legehjelp fant den lille gutten snart at hån ikke
(Forts, side 4.)
